Opplevelser fra HBO-praksis.

Heisann!
Nå er det snart påske og 2. uke med praksis i hjemmebasser omsorg/hjemmesykepleie er godt i gang
De siste dagene i praksis har vært helt fantastiske. Johanne, Kristine og jeg stortrives i praksis på Stange!
Den største utfordringen om dagen er og ikke kjøre seg vill…*oops!*

 

hbo (1 of 1)
På tur til praksis en solskinnsdag med Kristine :]

Arbeidsmiljøet på Stange HBO er helt topp! Vi er blitt tatt utrolig godt i mot av de ansatte, slik at vi allerede føler oss som en naturlig del av hverdagen. De spør oss om våre meninger, drar en vits eller to, og holder en munter og lett tone. Men det beste er at de er utrolig flinke til å dele av sine erfaringer og kunnskaper, de virker oppriktig interessert i å lære oss noe! Jeg ha en herlig følelse av at dette bare blir bedre og bedre for hver dag som går. Praksis er gøy!

 

hbo (1 of 2)
Johanne og sykepleier skriver rapport :]

Den siste tiden har jeg og opplevd å bli tatt for å være jente…(hurramegrundt). Etter et dusjstell sa en bruker til meg «For en utrolig flink dusjpike du er. Ja, dette var litt av en opplevelse!» Litt misfornøyd svarte jeg «takk», før hun spurte meg om navnet mitt. «Kristian» svarte jeg. «HÆ!? Foreldra die hadde nok ikke helt vett i huggu’ som ga ei jente som deg et guttenavn!». Hurra…resultatet av den episoden var en ny og meget kortere frisyre.

 

hbo (2 of 2)
Kristine og våre daglige veiledere! Herlige damer!<3

 

I tillegg til mange positive og hyggelige opplevelser, har det og vært noen tøffe. Dog rørende. Det føles veldig spesielt å komme inn i en døende pasients hjem for å pleie og å yte den omsorgen som brukeren har behov for. Jeg føler meg så fremmed, redd for å krenke hjemmet til bruker og pårørende. Men jeg tror ikke det blir noe problem, inntil nå har jeg blitt tatt godt i mot av bruker og pårørende med åpne armer. De er så takknemlige for den hjelpen de får! Du får en helt unik kontakt med brukeren, og det er nettopp denne kontakten med et annet menneske jeg elsker ved sykepleieryrket. Det intime båndet som oppstår når du yter helsehjelp i brukerens hjem er spesielt. Grunnen til at dette båndet oppstår er at du blir veit inn i livet deres, deres historie. Det er i de øyeblikkene at det virkelig slår meg at de og en gang har vært unge og fulle av livsgnist. Samtidig, mens dette slår meg blir jeg og litt trist. For det slår meg også hvor utrolig skjørt og kostbart livet er. I løpet av et lite minutt kan livet bli snudd opp-ned. Den viktigste lærdommen så langt er at du må gripe dagen og leve ut drømmene dine. For plutselig tar livet en uventet sving og du mister en dyrebar mulighet for alltid. Carpe diem.

– Kristian

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s