Hovedveileder er med ut i felten, hjelp!(?)

Mine forhåpninger om en «sykepleier-fri» slo feil.  Jeg ankommer en trivelig middag hos mormor og morfar og stemningen er høy!
Helt til etter desserten da mormor må dryppe øynene. «Kristian, du er sykepleierstudent. Gå å gjør det!» kom det fra mamma. En smule dårlig gjort å delegere denne «vanskelige» oppgaven da hun selv er spesialsykepleier og høgskolelektor — men men. En gang sykepleier alltid sykepleier (i motsetning til visse andre).

Etter en herlig påske er jeg igjen klar for nye og lærerike eventyr i hjemmesykepleiepraksis! I morgen skal hovedveilederen min være med meg mens jeg yter pleie og omsorg, for å vurdere hva jeg er flink på og hva jeg kan bli bedre på. Blir spennende å høre hva hun sier når dagen er omme! I første praksis da hovedveileder skulle være med meg  var jeg så nervøs at jeg gjorde mange feil! Jeg klarte ikke å planlegge stellet ordentlig så det tok unødvendig lang tid og pasienten ble urolig og redd. Den største lærdommen av det er at jeg til enhver tid  være trygg og rolig i situasjonen, hvis ikke går det utover pasienten og kvaliteten på av behandlingen han får.
Men jeg har også erfart at hovedveileder ikke er der for å stryke deg, snarere tvert i mot! Jeg kommer helt sikkert til å være litt nervøs i morgen, men ikke så mye at det kommer til å gå utover pasienten.

Denne uken har alle studentene også veiledning. I forkant av den skal vi skrive et fagnotat om en situasjon som er akutell for hjemmebasert omsorg (HBO), for eksempel viktigheten av at pasienten har hel hud. Fagnotatet skal også inneholde personlige refleksjoner rundt situasjonen; «hvorfor tenker jeg slik?», «hva skjer med de andre pasientenes behandling hvis jeg bruker med tid på denne pasienten ?» På veiledningen går vi gjennom alle fagnotatene og lærer av hverandre, i tillegg lærer man mye av å skrive sitt eget. Refleksjon er en helt fantastisk måte å lære seg pensum på, man får større innsikt i seg selv i tillegg at man lærer av hverandre.

 

We have all a better guide in ourselves, if we would attend to it, than any other person can be
– Jane Austen

 

Neste uke får dere høre mer om hvordan sykepleiestudentene som er på utveksling til Namibia har det; hvilke erfaringer de har gjort seg, hva de lærer og hvordan hverdagslivet er. Her er bloggen deres, anbefaler dere å sjekke den ut!  🙂

Ha en fin uke!

~ Kristian

1655423_10203463895702928_180857387_o

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s