Hvis eutanasi er svaret, hva er spørsmålet?

Eutanasi og legeassistert selvmord er igjen i vinden. I fjor hørte vi bl.a. om Jane (53) som valgte å avslutte livet sitt etter hun fikk diagnosen ALS. I kjølevannet av historiene til Jane , Siv Tone (41)  Wanja (39) og mange andre, er det igjen skapt blest rundt eutanasi og legeassistert selvmord. Med dette innlegget ønsker jeg å provosere, reflektere og informere om temaet «aktiv dødshjelp».

Aller først vil jeg klargjøre den hårfine forskjellen mellom «eutanasi» og «legeassistert selvmord». Eutanasi er når legen direkte bidrar til at pasientens liv avsluttes, f.eks. i form av en infusjon med en dødelig dose legemiddel (f.eks. midazolam). Legeassistert selvmord er når legen skriver ut en resept på en dødbringende dose legemiddel, som pasienten inntar selv. I  vårt kjære land, Norge, er aktiv dødshjelp foreløpig forbudt. Men hvor lenge vil det vare før det blir innført en prøveordning? Statistikk viser at 1 av 4 leger er for legeassistert selvmord. Heldigvis er alle partiene, med unntak av FrP, i mot aktiv dødshjelp.

Hvorfor er jeg i mot aktiv dødshjelp?
Jeg er prinsipielt i mot aktiv dødshjelp fordi vi i Norge har et sterkt kompetent helsevesen. Med dette mener jeg at vi er i stand til å gi lidende pasienter adekvat smertelindring, omsorg og trøst. Og ikke minst ivareta menneskets grunnleggende behov, selv på dødsleie. Min erfaring som helsepersonell er at pasientene opplever en verdig og rolig død, til tross for lidelsene. I mitt møte med døende pasienter har jeg opplevd at mange er deprimerte; at de skulle ønske de kunne leve lenger. De føler seg til bry og verdiløs – er det da riktig av oss som helsepersonell å bekrefte denne følelsen av verdiløshet ved å tilby pasientene at vi dreper dem? For aktiv dødshjelp er drap, ikke medisin.

060315_lethal_injection_euthanasia-720x405

Hver case og scenario er forskjellig; hver diagnose og hver pasients historie er unik. Men allikevel, er det ikke bedre å fokusere på noe jeg ønsker å kalle «aktiv livshjelp»? I stedet for å ta liv? Lindrende omsorg redder ikke liv, det er derfor det kalles «lindrende». Men jeg mener at ved å gi smertelindring bekrefter vi verdigheten og verdien av menneskelivet, selve menneskeverdet? På den annen side mener noen at aktiv dødshjelp vil forbedre menneskeverdet. Fordi man da får beholde sin autonomi, retten til å bestemme over eget liv. Men kanskje er det slik at synet på døden, og aktiv dødshjelp forandrer seg med tiden?

Her er et utdrag fra «Den Hippokratiske ed», som er et av grunnlagene for dagens helseetikk.

Jeg vil bruke mine evner til det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade. Jeg vil ikke gi dødelig gift til noen som ber om det, heller ikke gi råd til hvordan de kan avslutte sitt liv. Ei heller vil jeg gi noen kvinne en substans som fører til at hun aborterer. Men jeg vil holde både mitt liv og min kunst ren. Jeg vil ikke kutte etter stein, selv for pasienter hvor sykdommen viser seg; jeg vil overlate denne operasjonen til å bli utført av praktiserende, spesialister i denne kunst.

Hvis vi i et tankeeksperiment sier at aktiv dødshjelp blir legalisert i Norge, altså at vi får en lovfestet rett til å bli avlivet, hvordan skal lovverket være utformet? Må man ikke også da lovfeste en profesjonell plikt til å ta liv? Og med hvilken moralsk rett kan samfunnet pålegge helsepersonell til en slik plikt, en plikt til å drepe? Å drepe strider med menneskets natur, for ikke å snakke om alle de religiøse dilemmaene en legalisering av aktiv dødshjelp vil skape.

When you arise in the morning, think of what a precious privilege it is to be alive – to breathe, to think, to enjoy, to love. ~ M. Aurelius

Jeg er i mot aktiv dødshjelp, men det er andre som er for. Disse vil antakelig argumenter for retten til å bestemme over sitt eget liv, og dermed også døden. Mange vil kanskje si at døden er det motsatte av livet, men for meg er døden snarere enn naturlig del av livet. Blir det ikke da unaturlig å ta liv?De som er for aktiv dødshjelp vil sannsynligvis bruke argumenter som at ingen skal måtte tvinges til å leve. Mens et annet argument kan være at helsepersonell har plikt til å hindre lidelse og at i noen tilfeller vil det være nødvendig med aktiv dødshjelp for at pasientens lidelser skal ta slutt. I de fleste tilfeller har helsevesenet mulighet til å lindre smerte. Men det finnes også unntak, men i disse unntakene er løsningen aktiv dødshjelp? Finnes det ingen alternativer?

Studieomtale, Bachelor i Sykepleie

Kilder:
Straffeloven §235 og 236
Store medisinske leksikon
Tidsskrift for den Norske Legeforening, 2001

NB! Dette innlegget representerer mitt standpunkt og ikke Høgskolen i Hedmark sitt. 

– Kristian

kristiankul

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s