Genredigert mat?

Som student ved Høgskolen i Hedmark finnes det et stort tilbud med interessante arrangementer rundt deg!

I samarbeid med forskningsuken var det en paneldebatt om ”fakta på bordet” og den nye genredigeringsteknikken CRISPR.

Fra før av fins det en genmodifiseringsteknikk også kjent som G.M.O. (genetically modified organisations). Det er en teknikk der man veldig enkelt sett tilsetter de genene man vil ha i DNAet. Man skyter inn noe. Man manipulerer DNAet til det man vil ha rett og slett. Det er ikke lov å bruke den teknikken i Norge i dag.

Med den nye teknikken genredigering så tar man vekk de genene man ikke vil ha. Man klipper bare ut gener, man skyter ikke inn noe nytt.

Med hjelp av enzymer klarer man å kutte i DNAet. På den måten kan man forandre genene ved en organisme. Noen sier at det er naturlig fordi de mener det er samme prosess som skjer ved en naturlig mutasjon.

Genredigeringsteknikken regnes per i dag under det samme lovverk som den genmodifiserte teknikken, og dermed er ikke den heller lovlig. Det var dette debatten dreide seg om.

Argumentene for at vi må bruke genredigeringsteknikken i Norge er at vi må produsere mer mat. De mente at vi blir flere og flere, og at vi ikke må la følelsene våre styre. Argumentene var at det er billig, enkelt og raskt med CRISPR. Man kan få frem organismer som er resistente mot sykdommer, og som er akkurat som vi vil ha dem.

Argumenter mot bruk av CRISPR var usikkerheten ved teknikken. At vi ikke har nok kunnskap om den. Vi må ha biologisksikkerhet og per i dag er det mange kunnskapshull. Utviklingen har gått så fort at forskningen ikke henger med. Det tar tid å forske og det er dyrt. For at man skal få frem forskning som man kan stole på, er det viktig at forskningen ikke er finansiert av selskaper som har egen interesse i resultatene.

Et annet argument var at vi egentlig ikke trenger å produsere mer mat. Isteden må vi slutte å kaste så mye mat som vi gjør i dag.

Det var mye diskusjon om å holde genetikken under kontroll. De som jobber med det mente at vi selvfølgelig har det under kontroll. Andre var ikke så helt overbevist. Hvordan vet man at noe er sikkert når vi ikke kan nok om det?

Ett etisk argument er at GMO blir mest brukt i tredje verden. Det er de som tar risikoen, men de er ikke de som sitter igjen med gevinsten. Vi bruker dem som et prøvelaboratorie.

At store multinasjonale selskaper kan ta patent på redigeringsteknikken var også et argument. Lignende saker har blitt patentert like etter at det har gått ut på markedet.

En som jobbet med forbrukerstatistikk mente at forbrukerne vil ha mest mulig naturlige råvarer. Vi vil ha skyldfri mat, mat som er godt for oss, dyra og miljøet.

Der kjenner jeg meg igjen og jeg er skeptisk til slike svære multinasjonale selskaper med mye makt og økonomi som Monsanto og Bayer.

Spennende å følge hvordan det blir med den her saken. Det er tilslutt hva vi som konsumenter velger å støtte og kjøpe som styrer hvordan det blir. Jeg vet hvordan jeg vil ha det. Hva med deg?

Elisabeth
Årsstudium i landbruksteknikk

Bachelor i landbruksteknikk

img_0659

I neste blogg skal jeg skrive litt om matproduksjon og næring.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s