Blodig alvor

Dette blogginnlegget kommer til å handle om å (bokstavelig talt) gi jernet.

Det er livsnødvendig for det norske helsevesenet at de har store nok blodreserver på lager. Blod vokser ikke på trær, den eneste kilden de har til blod er av blodgivere. Tenk selv hvor utrolig tragisk det ville vært om en man selv var glad i skulle miste livet bare fordi det ikke finnes nok blod i blodbanken.

Antall blodgivere er i underkant av 100.000 (31.12.2015) og det registreres normalt rundt 15/17.000 nye hvert år, med unntak av de årene det arrangeres spesielle kampanjer. De som normalt registreres erstatter i underkant av det naturlige frafallet som eksisterer, for mellom 16 og 19.000 forsvinner hvert år av naturlige grunner som alder, sykdom, medisinbruk, reisevirksomhet o.l. Antall blodoverføringer i landet har vært ganske stabilt i flere år, men har gått noe ned siste par årene, og er nå på omtrent 203.000 blodtappinger i året (2015). Tendensen er at selv om antall tappinger har gått noe med, har antall givere gått mer ned og vi må tappe våre givere flere ganger i året i forhold til hva de gjør i land vi normalt sammenligner oss med. Dette setter beredskapssistuasjonen i landet i fare – både en katastrofe eller en epidemi vil i spesielle situasjoner kunne lamme vårt land. (Tatt fra http://www.GiBlod.no)

Jeg har selv vært og gitt blod på blodbanken i Hamar, og syns det var en veldig givende opplevelse; Det hele begynte med at jeg meldte meg, og var innom blodbanken og fylte ut noen skjemaer angående min egen helse og tok en blodprøve. Etter en halvannen måned tok de kontakt og meddelte at jeg hadde blitt godkjent som blodgiver. Jeg ble også gitt time for min første «tapping». (Jeg liker ikke begrepet tapping, det burde hete «gi LITT blod-time«, høres mye mindre ubehagelig ut).

Uansett så møtte jeg modig opp ved blodbanken i Hamar

15515909_655797047925650_1248455497_o

 

Tappinga gikk egentlig ganske greit, de satte nålen i armen min og tappet så mye blod som de trengte. Jeg merket overraskende lite til blodtapet, (kanskje fordi jeg veier over dobbelt så mye som kreves for å gi blod), men jeg ble allikevel server gratis snacks og drikke.
Jeg må innrømme at jeg gjorde store øyne da jeg fikk se størrelsen på nåla, den var et par hakk større enn de nålene som brukes for å ta blodprøver.

Jeg fikk også lov til å velge én av mange forskjellige gaver. Jeg fikk med en teknisk treningskjorte, kjempefint med litt ekstra treningstøy! Og så har du en unskyldning for å sitte helt stille resten av dagen (og dagen etterpå) og godte deg med brus og potetgull. Jaja, og så redder du kanskje et par liv eller noe, men hallo. POTETGULL.

Meld deg som blodgiver her:
https://www.giblod.no/Blodbankene/Melddeg.aspx
Under «Hvordan fant du frem til GiBlod.no, velg gjerne «Annet» og referer «Studentblogg HiHM»

Det var alt for denne gangen.
Øystein Gjengset, 2GLU 1-7

Kilde:

https://www.giblod.no/%C3%85GiBlod.aspx

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s