Epidemiologi: Hvorfor blir vi syke?

Emnet epidemiologi og helseutfordringer handler mye om ulike sykdommer i befolkningen: hvor utbredt de er, årsaken til sykdommene, behandling og hvor skadelige de er. Vi lærer også å være kritisk til forskningen på området, og hvordan man ideelt forsker på befolkningens helse – og hvorfor det er så vanskelig. Yes, korrekt. Her kommer eksamensnotater for Bachelor i folkehelse..

DSC_3653

Kult å ha et fag man sliter med å uttale. Det kommer av gresk: epi-, over, demos, folk, og logos, ord. Man skiller grovt mellom to ulike typer undersøkelser, som begge er viktige:

  1. Analytisk: ser på bakenforliggende årsaker til sykdom (feks. er det en faktisk sammenheng mellom røyking og KOLS).
  2. Deskriptiv: ser på utbredelsen av sykdommer, og hvilke grupper i befolkningen som har sykdommen: både geografisk, yrkesgrupper, aldersgrupper, kjønn og over tid (feks fra 1970 til idag).

Ved å finne ut hvor mange som har en sykdom, og mulige årsaker til sykdommen, kan man forebygge at flere får det. Forebygging er nemlig alltid lettere enn behandling. Alltid! Det gjelder både livsstilssykdommer og skader. Til og med riper på bilen eller knust mobil. Men hva er en årsak, og hvordan finne ut det? Det krever lange og grundige undersøkelser, og gjerne en kombinasjon av ulike undersøkelser for bedre forståelse og sikring av info. Det er nemlig ikke alltid at to ulike undersøkelser viser den samme tendensen, og da må man forske mer før man kan si noe sikkert. Man kan forske på om matinntak, trening, fødselsalder, alkohol eller kjemiske stoffer har sammenheng med sykdom, for å nevne noe.

De ulike måtene å forske på kalles studiedesign. Studier = undersøkelser. Her har vi de mest vanlige:

  1. Deskriptive studier:
    • Tverrsnittsundersøkelser
    • Feks. undersøkelse av forekomst (hvor mange, og hvem) av brystkreft.
  2. Analytiske studier – eksperimentelle undersøkelser
    • Randomiserte kontrollerte undersøkelser (RCT): Man sammenligner feks medisin mot placebo og finner ut om medisinen fungerer. Randomisert betyr at det er tilfeldig hvem som får hva, og deltakerne i undersøkelsen vet hva de har fått. Dette er regnet for kanskje den beste epidemiologiske undersøkelsen.
    • NB! Uetisk å utsette folk for skadelige stoffer for å se om man utvikler sykdom. Derfor bruker man gjerne undersøkelser som kohort og case-kontroll.
  3. Observasjonsstudier
    1. Kohortstudier: Går fremover i tid, fra eksponering til sykdom. Variablene er om man er eksponert eller ikke. Feks. følger opp de som røyker/ikke og om de får KOLS.
    2. Case-control studier: Går tilbake i tid, blant mennesker som har en sykdom eller ikke, og spør om levevaner. Feks. undersøking av KOLS: røyker du/har du røyket? Case=de syke. Kontroll=kontrollgruppe friske.
  •  –> NB! Disse kan ha flere feilkilder, feks. hvem som velger å svare på undersøkelsen.
Røyking og kols risiko
Skjermbilde fra forelesning.
Diverse fun-facts for de som trodde innlegget kun skulle handle om årsak – virkning for sykdommer:

Hadde det ikke vært for epidemiologiske undersøkelser hadde levealderen vår vært under halvparten av idag. Blant annet pga. antibiotika, vaksiner og håndsåpe, som vi nå bruker for å unngå sykdom. I fremtiden kommer det antagelig mer.

Det er faktisk ikke bra å være for renslig. Man utvikler lettere allergi og astma ved å være utsatt for mye kjemikalier. Slimhinner og hudens fettlag  er kroppens naturlige forsvar. Råd: Ikke fjern nesehår som gammel. Og unngå å puste inn maling og plumbo.

Det er en enormt urettferdig fordeling av sykdommer i befolkningen. De med lavest utdanning og lavest lønn har også størst forekomst av sykdommer. Om det er fordi de er mindre aktive, spiser mindre næringsrik mat, stresser mer, bor på steder med høyere forurensing og støy, jobber mer skift-arbeid osv. er sammensatte årsaker. Dvs. at det er vanskelig å trekke fra en av årsakene, fordi feks lavt lønnede har gjerne kortere utdanning. Og hva med genetikk? Jo, det spiller en rolle det og.

Klare for litt analyse? Det er ikke så vanskelig som det ser ut som!

Fokuser på de øverste tallene. Det handler om dødsrisiko som spedbarn fordelt på mors alder. Lenger ned fordelt på røyking, om hun bor med far osv.

Dødsrisiko ved røyking og alder

Cnattingius, Haglund & Meirik, 1988. Skjermbilde s. 259.

Man ser en økt dødelighet blant spedbarn og sen-abort om mor er under 20 år. Å være 35 + år var også en risikofaktor (pga høye tall). Gjennomsnittet var 3.1 (står helt nederst til høyre), og tall som er vesentlig høyere kan man si har en høyere risiko. Men er det alderen som er den egentlige årsaken? Røyking hos mor har en klar sammenheng. Man ser at blant de som føder før de er 20 er det svært mange som røyker, mange flere enn blant andre gravide. Og blant de som røyker (ca midt i statistikken), er det høyere dødsrisiko enn blant de som ikke røyker. Så hva er den egentlige årsaken, er det røyking eller alder?

  • Ved å trekke fra røyke-variabelen viste det seg at å føde i så ung alder ikke ga høyere dødsrisiko enn om man er 20 +. Mens å trekke fra den samme variabelen for de eldre viste en reell økt risiko for å få barn med lav fødselsvekt om man er en eldre mor. NB: Dette er rent fysisk ved fødsel, det betyr ikke at det er bedre for barn å vokse opp med en mor som er 18 enn 35.. En eldre mor kan være mer klar for å ta seg av et barn.

Wow! Klarte du å lese hele? 😀 Gratulerer, du er nå blitt klokere på noe av det jeg studerer, og har kanskje forstått at det er litt viktig? Ved å ta en bachelor i folkehelsearbeid på Elverum får du innsikt i, og et kritisk blikk på helseutfordringer. 

// Astrid Mortvedt, 2. året Bachelor i Folkehelsearbeid på Elverum.

Var noe litt vanskelig, eller interessant? 🙂

Her er mer lesestoff/kilder. Ellers er det bare å sende mail eller skrive kommentar!

  • Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2013). Epidemiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Braut, G. S. & Stoltenberg, C. (2009).
  • Epidemiologi. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/epidemiologi
  • Nilsen, T. I. L. (2002). EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. Forelesning av Tom Ivar Lund Nilsen. NTNU: Institutt for samfunnsmedisinske fag. Hentet fra:  http://folk.ntnu.no/slordahl/innholdhjemmeside/innforingimedisin/epidemiologi.pdf
  • Cnattingius, S., Haglund, B. & Meirik, O. (1988). Cigarette smoking as risk factor for late fetal and early neonatal Death. BMJ 297:258-61. Hentet fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1833960/pdf/bmj00296-0028.pdf

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s