Bacheloroppgaver innen skog og utmark

Man begynner gjerne ubevisst å tenke på bacheloroppgave allerede første uka av det første skoleåret. Men frykt ikke, det er også helt normalt å ikke tenke på det før senere. Likevel får man før eller senere en formening om hva som er kult å jobbe med, og hva man vil gjøre mer av, og fordype seg i.

På utmarkssiden trekkes ofte folk til studiet på grunn av en forkjærlighet for fisk eller pattedyr, men også planter, fugler og insekter trekker folk til Evenstad. På skogssiden er det gjerne folk som har lyst til å jobbe med skogbruk, kanskje fordi de skal ta over gården hjemme og ønsker mer kunnskap, eller for å kunne jobbe innenfor skogfirmaer ellers.

IMG_2434.jpg
Butjern i Våler, Hedmark. En skjøttet skog, med skogsnipeunger og insekter, vannet selv har blant annet gjedde, ryggsvømmere og øyenstikkernymfer, i tillegg til mye vegetasjon. Et bra sted for utrolig mange bacheloroppgaver.

Du tenker førsteåret, og første semester av andreåret. Da må du nemlig bestemme deg for om du skal gå «Næringsutvikling og økonomi» eller «Vitenskapelig metode og statistikk». Jeg har lyst til å gå videre på masterstudier, så jeg er nødt til å bestå eksamen i «Vitenskapelig metode og statistikk». Derimot er det mange skogstudenter som velger «Næringsutvikling og økonomi» fordi de kun skal gå bachelor, og jeg tror de har igjen en del for det også. Det er en enorm rekruttering innenfor skogjobber, men også skogforskning, og spesielt i forhold til masterstudier på NMBU, som ønsker å få flere forskere på skog i Norge.

Så må du velge fordypningsoppgave. Bachelorveiledningene starter, du skal jobbe med bacheloroppgaven din, og finne referanselitteratur. Så de som ikke har bestemt seg på dette tidspunktet begynner snart å henge litt etter.

Så hvilke temaer kan du velge mellom?

Innen utmark har vi så og si alt som finnes i naturen. Jeg selv skal skrive om biodiversitet innenfor øyenstikkerarter i Hedmark, vi har en del som skal skrive om ulike problemstillinger innenfor fisk, noen som skal sjekke om bjørn blir påvirket av å bli forstyrret under vinterdvalen, noen skal sjekke hva hubroen spiser på Sørlandet, og en oppgave jeg skal følge litt med på er en undersøkelse om hvor mye trykk som skal til før ulike lavarter knuses ved ulikt fuktnivå. Dette er for å se hvor tørr en sommer må være før villreinen tramper istykker sitt eget matfat, noe jeg synes er en ypperlig tilnærming til en vitenskapelig bacheloroppgave.

libellulidae 3 juli 2016 2
En øyenstikkernymfe med underkjeven dratt ut for artsbestemmelse

For skogstudentene er valget alt mellom markberedning, høstskudd på gran, tømmerpriser og veigrus. Det er et enormt spenn i hva du kan velge å jobbe videre med, og det er gjerne vanskelig å velge om du synes flere ting er interessante.

Hvis du ikke greier bestemme deg, så kommer det ut en del bacheloroppgaver som veilederne ønsker å få gjennomført, og da kan du avtale med veilederen for hver oppgave at du tar denne oppgaven. Noen veiledere jakter aktivt og headhunter studenter de ønsker å jobbe med, det betyr at om du utmerker deg innenfor faget deres, så kan du ende opp med den kuleste bacheloroppgaven de har. Hvis du heller vil gjøre noe på eget initiativ er det fullt mulig å gjøre det også. Det er det jeg gjør. Det er fordeler og ulemper med begge. Den største ulempen med min bachelor er at jeg ikke har noen som pusher meg til å jobbe konsentrert hele tida, og jeg må derfor legge opp løpet mitt en del selv. Hadde jeg slengt meg på et prosjekt hadde jeg også vært nødt til å følge veilederens plan for prosjektet. Og det er i mange tilfeller en god ting!

Videre slipper du å forholde deg til mye av planleggingsfasen av selve «hva skal vi finne ut, og hvorfor?». Man må finne en rasjonell grunn, selv om man hovedsakelig gjør det fordi man er et barn i en godteributikk, og blant tusenvis av fristende bacheloroppgaver greide man å velge ut én spesiell selv om man fortsatt sikler over alle de andre godbitene også. Og den rasjonelle grunnen min er at øyenstikkere kan brukes som en indikator på klimaendringer. Den egentlige grunnen er at jeg syntes øyenstikkere var kule og minnet meg om kamphelikoptere.

Voksenpoeng til meg for å aldri ha sagt dét til veilederen min.

IMG_2527.JPG
Dette bildet ble tatt høsten førsteåret, sånn ca rett før jeg begynte å tenke at jeg ville jobbe med insekter. Jeg vurderte forøvrig også mose, for det er spennende. På bildet: lys reinlav og en svart høstlibellehunn, tror jeg.

Så, jeg er ikke så flink å skrive kort, men jeg synes også dette er et tema man burde skrive litt lengre om, for da jeg begynte å tenke på bachelorutdanning visste jeg null og niks om hva det gikk ut på. Så jeg håper at innlegget var til hjelp for i alle fall noen av dere!

Og, som alltid, er det noe dere lurer på; ikke nøl med å spørre!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s