Ikke gjør dette hjemme!

Det har vært veldig travelt nå de to ukene etter praksis, men nå når jeg er ferdig med hjemme-eksamen kan jeg dele litt praksiserfaring. De to ukene jeg har vært i praksis har vært veldig lærerike og jeg har fått prøvd meg på mye nytt og ukjent. Dette året er jeg den eneste i min praksisgruppe som har naturfag, så da får jeg prøvd meg ekstra mye på dette alene. Jeg hadde en litt unik time for å si det mildt!

Jeg hadde ansvar for en naturfagtime der jeg skulle demonstrere et forsøk for elevene, også skulle de gjøre det gruppevis etterpå. Forsøket gikk ut på å lage oksygengass ved å varme opp kaliumpermanganat, og for å påvise oksygengassen så stikker man en glødende flis inn i reagensrøret med oksygengass. Jeg startet dagen før med å forberede meg, prøve å tenke ut alt som kunne gå galt og lage en plan for det, og viktigst av alt øve meg på forsøket. Forsøket gikk suverent begge gangene dagen før, det er denne dagen jeg har bilder fra.

22643053_10211955022125922_1745127034_o 22643357_10211955009325602_612056999_o

Dagen etter skulle det også komme en kontaktlærer fra høyskolen for å observere meg, denne observasjonen fungerer som grunnlag til tre-part samtalen etterpå. Dette er en samtale som består av praksisguppa, praksislærer og kontaktlærer. Så under timen min var de resterende 3 fra praksisgruppa, naturfaglærer, praksislærer og kontaktlærer til stede. Dette må jeg bare understreke at er uvanlig! Så ikke vær redd for praksis, som regel er det bare en lærer som observerer deg.

Timen begynte og forsøket gikk selvfølgelig ikke som planlagt, dette gjorde meg mer nervøs og enda vanskeligere å fullføre forsøket. Så underveis prøvde jeg å flette inn litt lærdom av å ikke være nøye nok, og at da kan ting gå galt. Etterpå var det elevenes tur og selve organiseringen av dette gikk greit, men så snudde jeg ryggen til noen elever. En elev prikker meg på skulderen og sier at en på gruppa deres har fått kaliumpermanganat i munnen. Min umiddelbare tanke er; Hæ! hvordan er det mulig? Så jeg må ta meg av eleven og spørre om det går bra, spørre om tunga eller halsen føles hoven, hvordan føler du deg. Og da var det godt å ha flere i rommet som kunne ta seg av resten av elevene.

22662471_10211955024965993_1205215823_o 22662703_10211955024885991_755640407_o

Det viste seg at kaliumpermanganat er giftig så jeg måtte avslutte timen med å ringe giftsentralen, legevakta, legekontor og foresatte. Alt gikk heldigvis bra med eleven og trengte ingen videre medisinsk oppfølging utenom en sjekk av tunga hos fastlege. Jeg trodde at tre-part samtalen kom til å gå meget dårlig, men der fikk jeg derimot ros for å ha opptrådt rolig under en meget kaotisk situasjon. Praksislærere, praksisgruppa og kontaklærer er der for å støtte deg og gi deg konstruktiv kritikk slik at du vokser videre. Det kan det være lett å glemme når man blir observert og er nervøs.

Jeg har definitivt lært mye av denne timen, man kan ikke planlegge for alt, fordi man vet aldri hva som kan skje. Man kan heller aldri presisere for ofte om hvordan man skal opptre ovenfor giftige stoffer. Jeg fikk også gleden av å fylle ut skademeldings skjema uken etter, dette er prosedyre og nå vet jeg hvordan man gjør det også!

Ida 3. årsstudent / GLU 5-10

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s