«Er psykologi vanskelig?»

Hei dere! I morgen reiser jeg til utdanningsmessen i Bergen som en del av Høgskolens PR-team. I den anledning har jeg reflektert en del over studiet mitt, og ikke minst hva jeg vet nå som jeg ikke visste i fjor. Kommer jeg til å svare noe annerledes på spørsmål fra fremtidige studenter i år? Svaret er nok både ja og nei.

I fjor var det et spørsmål om psykologi som gikk igjen på messer, og det var «er psykologi vanskelig?». Jeg var veldig tydelig på at det er utfordrende, men ikke vanskelig. Og det stemmer nok for mange, men jeg er mer villig til å strekke meg til å si at det er vanskelig nå enn jeg var for ett år siden. Det kan være fagsammensetningene, at vi har kommet lenger og til mer avanserte temaer, eller at jeg kanskje i større grad har innsett hvor massivt psykologi er som fagfelt. For det er virkelig et stort og bredt felt, og akkurat det var noe jeg ikke tok helt innover meg før jeg begynte.

Jeg føler generelt at jeg har vært ganske uforberedt på hva Bacheloren kom til å innebære, tross at jeg forberedte meg godt, og sikkert mer enn mange. Å studere psykologi er en avgjørelse jeg brukte mange år på å ta, og jeg gjorde mye research i de årene. Jeg kikket på emnelisten (ligger under emner på psykologisiden) og gjorde meg kjent med fagene vi skulle ha. Jeg leste andres erfaringer og snakket med tidligere studenter, men likevel forstod jeg på en måte ikke helt hvor stort psykologi er, og at vi skal gå i både bredden og dybden på så utrolig mange ting.

I løpet av 2. klasse lærer vi alt fra fosterutvikling i mors liv og tolkning av statistikk (høstsemesteret) til hvordan fysiske omgivelser påvirker f.eks skoleprestasjoner og hvordan hva vi ser formidles fra øyet til hjernen (vårsemesteret). Som dere kanskje skjønner favner psykologi veldig bredt, og det er mye grunnleggende en skal kunne før en begir seg ut på forsøket i å forstå et menneske.

Jeg tror jeg har nevnt det her på bloggen før, men biologibiten har nok vært min største overraskelse på psykologi. Hvor mye «naturfag» og biologi vi faktisk lærer overrasker meg enda. Jeg hadde hørt snakk om at psykologistudiene innebar pugging av hjernedeler, men at vi f.eks. lærer hvordan øyet fungerer er langt mer enn jeg så for meg. Og akkurat nå har vi om øyet i kognitiv psykologi, så hva vi kommer til å gå inn på i biologisk psykologi senere i semesteret orker jeg nesten ikke tenke på. Synes riktignok at biologibiten er ganske spennende, men det blir en del pugg og det er mye som skal huskes og forstås. Ikke minst blir det en del forvirring pga. språk, der pensum er på engelsk og forelesningen på norsk for eksempel. Eller at jeg skriver norske notater til vårt engelske pensum, og plutselig sitter jeg og må huske både norske og engelske navn for samme hjernedeler, og da blir det fort dobbelt så mye å huske.

20180123_211128
Et lite glimt av pensumboken i Biologisk psykologi.

Utenom at biologien kan være overraskende og kanskje vanskelig/utfordrende for mange, vil jeg ikke si at psykologi er så vanskelig. Jeg tror de som begynner på psykologi vet litt hva de går til når det gjelder det andre vi er igjennom. At tanker og emosjoner er en del av psykologi håper jeg ikke kommer så overraskende på folk, og abstrakte fenomener som dette kan jo også være vanskelig. Alle har nok sine utfordringer, og jeg tror mange blir overrasket over hva de ender opp med å like. Mange har ganske tydelige meninger om hva de synes er spennende innen psykologi før de kommer hit, men vips har de oppdaget et nytt felt de ikke ante de ville like.

Jeg merker mens jeg skriver at jeg ikke er helt sikker på hva jeg vil svare på om psykologi er vanskelig i år. Mest sannsynlig går jeg nok for at det er utfordrende, med enkelte deler som oppleves mer utfordrende enn andre. Variasjonene her er nok individuelle. Jeg anbefaler likevel alle som vurderer å studere psykologi å ta en titt på emnene og sjekke hva vi faktisk lærer. Da minsker man sannsynligheten for å bomme på studievalget. Selv om jeg ikke vet helt hva jeg skal svare på spørsmålet om vanskelighet, er jeg helt sikker på hva jeg skal svare på et annet spørsmål som ofte dukker opp:

«Bør jeg søke psykologi?» Ja!

//
Linn
2. årsstudent
Bachelor i Psykologi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s