Reisebrev fra Namibia (1/5) – Blek mann i fremmed land.

Heisann sveisann og velkommen til dette blogginnlegget.

Litt info:
Jeg befinner meg i skrivende øyeblikk i Ondangwa, Namibia, som ligger i Afrika og er en del av «Store utland». Hva i all verden gjør jeg her lurer du kanskje på, og skal jeg være helt ærlig hender det jeg lurer en del på det selv, men forklaringen er altså at jeg og fire medstudenter har vært så heldige å få lov til å ta et halvt semester (altså 3 måneder) og gjøre praksisen vår i Namibia. Det er vanlig at studenter fra Høgksolen i Innlandet reiser til Tsumeb i Namibia i løpet av studiet, men vi fem som har reist til Ondangwa i år er de første som sendes hit. Det er også en gruppe på 14 medstudenter fra Campus Hamar som har reiser til Tsumeb.

Dette innlegget er egentlig to uker på etterskudd, men desverre er det slik at Namibia er et land i utvikling, og det å gi folk Wi-Fi 24/7 er ikke statens første prioritet. Derfor kommer innlegget mitt noen uker på etterskudd, og noen av bildene er kanskje ikke lastet opp helt som de skal. Forhåpentligvis kan jeg og Kari, som jeg reiser sammen med, hente oss inn igjen. Kari skal også skrive et innlegg i løpet av kort tid, men er blitt syk. Vi håper at Kari overlever og at innlegget hennes kommer i løpet av uka 🙂

Turen gikk altså fra Hamar til Osl Gardermoen, Osl til Doha flyplass i Qatar, så fra Doha til Windhoek som er hovedstaden i Namibia. Vi befant oss en uke i Windhoek før vi reiste videre til Tsumeb sammen med resten av gjengen som skulle tilbringe oppholdet der, så reiste vi fem videre til Ondangwa

Har også lyst til å nevne at jeg og Kari har tenkt til å legge ut fem innlegg sammenlagt; Dette første innlegget vil handle om reisen fra Osl Gardermoen til Ondangwa i Namibia.

Også litt blogg da:

Her er noen av oss som reiser 🙂

Kø

Flyturen fra Oslo til Doha tok 6 timer. Det er første gang jeg er i Doha, så det var en spennende opplevelse. Dette er jo en av verdens viktigste og mest «busy» lufthavner, så det var en ganske spesiell opplevelse å ankomme seint på natten og være der nesten helt alene. Mitt første kulturkræsj kom allerede her; Selv om toalettene på Osl er fine og velholdte kan det ikke konkurrere med toalettene på Doha. Der har de ansatt et «crew» med toalettvaskere som har som oppgave å vaske toalettene mellom hvert enkelt besøk. Og siden vi nesten var de eneste gjestene på lufthavnen ble vi tilogmed eskortert inn i toalettbåsene av vaskerne som stod utenfor og ventet tålmodig. Joggu!

Her er noen bilder fra Doha:

Flyturen fra Doha til Hosea Kutako lufthavn i Windhoek tok 8 timer. Heldigvis var det ikke så mange passasjerer på dette flyet, så man kunne fort få til en relativelig behagelig sovestilling:

Sove

Vårt første møte med Namibia var pass og visum-kontrollen. Her stod vi en lang time i kø mens et team med oppgitte damer måtte forklare hver enkelt passasjer i tur og orden at de ville man skulle skrive seg på en liste. Eller var det å stryke seg ut man skulle? Eller få stempel? Jeg skjønte det aldri helt. Her gjaldt det å smile dumt til hun med et oppgitt grynt ba meg komme meg videre.

Til slutt gryntet hun og jeg kom meg videre. Hun syns sikkert jeg var teit.
Neste punkt var da å komme seg igjennom tollen. Selvfølgelig hadde jeg en uskyldig flaske med akevitt med meg, og fikk plutselig litt hetta for at denne kanskje ikke var lov å ta med seg inn i landet. Forsøkte å spørre tollkontrolløren men hun snakket ikke engelsk. Hun syns sikkert også at jeg var teit, men ikke like teit som den tyske passasjeren som hadde lagt baggen sin på et bånd det ikke var strøm på og stod og ventet på at en vekter skulle røntgen-kontrollere sekken hans.
De neste menneskene som antageligvis syns jeg var teit var de to stuerne som var leid inn for å pakke baggene våre opp på tilhengeren på bussen som skulle ta oss inn til sentrum. Da jeg kom bort, spurte han ene etter tips, men jeg hadde ikke tatt ut penger. Dette fikk den følgen at bagen min endte opp opp ned i grøfta og ble pakket inn til slutt. Jaja.

Her er litt Afrika:

Terrengbilde.jpg

Den første uken tilbragte vi i Windhoek, og hadde en ganske travel uke der. Alt fra safaritur til å kjøpe inn mat og lage suppekjøkken barna i Katatura som er slummen utenfor Windhoek.
Har lyst til å kommentere våre to besøk i slummen; Det første var en rundtur rundt slummen i en ganske liten kombibuss. Det var en veldig merkelig og tildels veldig ubehagelig følelse å bli kjørt rundt der. I begynnelsen kjente det litt som en guidet musemstur hvor utstillingene bestod av fattige mennesker, men etterhvert fikk jeg mer og mer følelsen av at det egentlig var vi som var på utstilling.

Vårt neste besøk i Katatura var betraktelig mye mer givende; i regi av Høgskolen Innlandet og i samarbeid med lokale «gode samaritaner» donerte vi penger som ble brukt til å kjøpe inn forskjellige grønnsaker og vi var med på å lage et lite suppekjøkken for barn som gikk i barnehage og skoler i Katatura. Det var kanskje bare ei dråpe i havet men det kjentes allikevel godt å gjøre dagen litt bedre for ungene som vokser opp i et av verdens fattigste områder.

Her er et bilde av min medstudent Helén som lærer en gutt å knyte skolissene selv:

Knyte sko

Turen videre fra Windhoek til Ondangwa var en ganske merkelig en. Første del, fra Windhoek til Tsumeb gikk stort sett greit; bortsett fra at sjåføren hadde fått feil tidspunkt å hente oss på, det var ikke plass til all bagasjen i tilhengern på bussen og at en ganske uhøflig bankomat spiste opp bank-kortet til en medstudent. Det var turen fra Tsumeb til Ondangwa som var rarest. Sjåføren bestemte seg mer eller mindre impulsivt for å plukke opp en kompis på veien, hente et kjøleskap og stoppe på et lokalt marked for å kjøpe løk.  Så parkerte han oss utenfor byen i en halvtimes / times tid mens han satt på telefonen. Vi vet fremdeles ikke hvorfor. Turen skulle egentlig ta to timer men det ble seks timer.

Vi visste heller ikke hvor vi skulle bo hen, i Ondangwa. Derfor satt vi de to siste timene av bussturen og bare så bekymret på de forskjellige skurene vi kjørte forbi langs veien og tenkte at det kanskje var akkurat der vi skulle bo. Til slutt parkerte bussen utenfor ei rønne ved veien. Beklager ordbruken; men dette var virkelig ei rønne. Nedrevet sliten gittermur, hus bestående av gammel mur og noen blikkplater, vinduer slått ut for lengst, døra hengende på snei og en familie løsbikkjer i hagen.

Jeg hadde allerede begynt å søke opp hotell i Ondangwa da sjåføren forklarte oss at han hadde kjørt feil og kjørte oss til et flott hus som lå for seg selv bak to murer. Her fikk vi vite at vi hadde blitt innlosjert hos en vertsfamilie som bestod av to rektorer for lokale skoler og døtrene deres. Vi fikk våre egne soverom, vår egen dusj og et frittstående lite hus med kjøkken, spisebord, sofa og tv.
Nærmeste naboer var to blikkhus og en lokal menighet (The Voice of the Kingdom ministries). Hele den første uka kunne vi se at både barn og voksne hang på muren for å kikke på disse rare menneskene som kom fra andre siden av jordkloden. Dette hjemmet var en liten oase av luksus og velstand i en ørken av fattigdom og elendighet.

Mur.jpg

Forresten har de noen skikkelig ekle edderkopper her i Namibia:

Edderkopp

Og se på denne kjemperare kyllingen:

Dyr

Det var det for denne gang; Del 2 blir lagt ut av Kari forhåpentligvis ila denne uka. Kanskje neste. Umulig å vite.

Hilsen Øystein i Afrika 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s