Reisebrev fra Namibia (2/5) – Kari Safari i landet med det rare i

Hei, Kari Safari calling! Jeg overlevde altså sykdommen med feber og forkjølelse, so I´m back on track. Heldigvis ble ingen av oss syke før etter én måned. (Folkens, dette er mitt første blogg-innlegg i PR-teamet, så ikke grill meg, det kan sola her i Afrika gjøre!). Anbefaler deg å lese første blogginnlegg fra Øystein her: https://hogskoleninnlandet.com/2018/03/10/reisebrev-fra-namibia-1-5-blek-mann-i-fremmed-land/
Er du klar for å høre litt om oss fem og vår første uke i Ondangwa?

Etter den lange reisen kom vi trygt frem til rett sted i rett by. Allerede ved ankomst merka vi den ekstremt store differansen fra gradestokken hjemme (opptil 60 grader varmere enn i Norge)! Likevel var det ikke bare sola som varma, men også den varme velkomsten fra vertsfamilien . Vi ble veldig overraska over denne velkomsten, særlig når den eneste informasjonen vi hadde før avreise var at vi skulle bo i et femmanns hus.

Forresten er det vel greit med en introduksjon av oss fem studentene fra Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar. Kvintetten består av Øystein (han kjenner du fra PR-teamet), Halvard, Kristin, Helén og meg Kari. Vi er en sjarmerende gjeng som diskuterer ting som vi var en familie. Hver dag spiser vi hjemmelaget middag sammen, og har fått tid til å trene her også (tross varme, BA og mange rare insekter).

En meget fornøyd Øystein, omringet av fine frøkner:

Kari og Øystein i Namibia
Oss Ondangwa-jentene en vanlig, varm dag:

Bilde nr 2
Vi fikk lokal mat og drikke + omvisning i huset første dagen. Flaks for Helén, Kristin og meg  at vi fikk rommet med air-condition! Halvard og Øystein måtte sove på tomannsrom med ei lita nattbordsvifte. Dagen etter ble det shopping med vertsforeldrene. Vi kjøpte alt fra matboks og store mengder vann, til klær og strøm-adaptere. Gutta kjøpte seg vifte, kjøtt og øl. Viktig å ha et lager på lur, når man ikke veit når man får neste shoppingtur

Her ser dere oss i løpet av første uke hos vertsfamilien:
Vertsfamilien i Namibia

Søndag ble det omvisning på praksisskoler, sightseeing og en deilig middag. Ondangwa er en ganske stor by med mange barer (Shebeens), bensinstasjoner, bilvaskerier og løshunder. Ellers er det flere store kjøpesenter (Shoprite), Spar-butikker, sykehus, apotek og skoler i byen. Vi bor langs en tungtraffikert motorveg litt i utkanten av byen, så vi er heldige som har privat taxisjåfør (Jona), som kan kjøre oss hvor vi vil.

Dette er oss etter én måned i Afrika:

Etter 1 måned i Afrika
Og så en introduksjon av vår supre vertsfamilie. Den består av vertsfar Jerry, vertsmor Sirkka og vertssøstrene Jessica/Mire (storesøster), Jerrica/Sirkka (mellomste) og Elly (lillesøster). Foreldrene er rektorer på forskjellige skoler og familien har fem biler!

Mandag uka etter starta praksisen. Vi jentene gikk den korte vegen (10 minutter) til praksisskolen vår, Onethindi, mens gutta fikk skyss til sin skole, Oniipa. Da vi ankom skolen ble vi møtt av ivrige barn som kom løpende mot oss med full entusiasme. Jeg tror aldri jeg har blitt så overfalt av smilende barn før, som her i Namibia.

Skolen vi har praksis på (Onethindi Primary School), med 262 elever og 8 lærere, har morgensamling hver mandag, onsdag og fredag. Vertsfar, altså Jerry, er rektor her og det er bare å følge med på intervjuet med ham som legges ut så snart som mulig på Høgskolens hjemmesider.

Gutta har praksis på Oniipa Primary School, med rett i underkant av 1000 elever og morgensamling hver tirsdag og fredag.

I løpet av praksis har vi undervist elever i engelsk, matte, naturfag, gym og musikk. Elever har lært alt fra “Cup-Song” og “Hode, skulder, kne og tå”, til hva snø og elg er. Det er en ære å få prøve seg som lærer i et fremmed land, særlig når elevene ser sånn opp til deg.

Når man er på tur finner man fort smarte triks for å forenkle livssituasjonen. Vi har lært oss å vaske klær for hånd, ta oppvasken til enhver tid og gjenkjenne et og annet krypdyr. I løpet av tiden her har vi fått uforglemmelige minner, og fått testa ut rollene som lærere, turister, kokker, barnevakter og vaskedamer. I tillegg til minner for livet, har sola gitt huden merker for livet.

Her kan du (tydelig) se hvor vi befinner oss for øyeblikket (altså Namibia):

Kart og solbrent
Et av mange herlige minner fra praksis, her feires Valentines Day:
Valentines Day

Forøvrig har Namibia mye spennende og eksotisk mat som kan oppleves (for den som tør). I løpet av turen har vi spist både kudo, oryx, sebra, frosk og snegle! Merker man blir veldig kulturell av sånt. Øystein kjøpte seg for eksempel oppkutta honningmelon, men oppdaga, etter en svær bit, at det var GRESSKAR (nam)!

Også har vi oppdaga ei fin «katte» i huset.

Dyr i Afrika

Dette er kjæledyret vårt. Hils på Jon Kameleon:
Bilde nr 9

Fine, sinte pusen! Pass på, den BITER!

Bilde nr 10 redigert.png

Følg med for videre oppdateringer fra hvit mann i fremmed land! See ya
– Kari Safari

En kommentar om “Reisebrev fra Namibia (2/5) – Kari Safari i landet med det rare i

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s