Reisebrev fra Namibia (3/5) – Neste gang tar vi toget

Heisann sveisann og velkommen tilbake til det tredje innlegget fra praksisoppholdet vårt i Namibia.

Som Kari fortalte sist, fikk vi en fantastisk varm velkomst i Ondangwa, og har klart oss i gjennom hele praksisperioden. Men vi bestemte oss for at tiden var inne for å reise litt rundt og oppleve mer av landet. Planen var først å dra til Swakopmund som er en velstående «turistby» med veldig stor grad av tysk innflytelse.

Vi skulle leie bil og kjøre dit selv; Hva kan vel gå galt med det? Det meste kan gå galt med det, skulle det vise seg: This is Africa.

Solid kjøretøy er viktig:

30946627_915668438605175_258279716_o

Det første som gikk galt:

Politiet. To serve and protect, ikke sant? Faktisk ikke sant. To swerve and defect, more like. Haha! Neida.

Etter femten minutter på veien ble vi stoppet av politiet. Og det var ikke en slik trivelig, litt eldre betjent.  Med et slibrig smil og (dette er ikke tull:) dollar-tegn på fortanna, tror jeg politimannen som stoppet oss luktet penger. Han var misfornøyd med at vi hadde for mange i bilen (vi var seks stykker). Dette har vi sett mange andre gjøre og ble derfor overrasket over at dette plutselig var et problem. Men det viste seg altså at det er lov til å ha så mange mennesker du vil på lasteplanet, men altså ikke inne i selve bilen. Heldigvis lot politimannen oss kjøre videre etter at han fikk 40 Nad (27 kroner) og en pose nøtter. This is Africa.

Det andre som gikk galt:

En liten bomtur i det vi raste videre før politiet rakk å ombestemme seg; Å miste en avkjørsel er ikke så stor krise egentlig, men hvis du kombinerer det med en manglende evne og vilje til å innse egen feil og bare snu, og en optimistisk tanke om at vi kan «spare tid ved å bare kjøre en liten småvei inn på hovedveien igjen» kan ting gå ille. Vi endte opp i en liten landsby som vi fremdeles ikke vet hvor lå, og kjørte igjennom i snegletempo på grunn av en elendig vei med alle vinduer nede og norske julelåter for full guffe i stereoen.

Det er ingen å spørre om veien

30964707_1985080028172284_613929771_o

 

Det tredje som gikk galt:

Vann. I Norge har vi veier med ferjeleier. I Namibia har de veier som er fullstendig oversvømt av vann når det regner. Heldigvis for oss hadde vi stor bil, 4×4 pick-up og ikke noe problem med å krysse over. Men det var en del mindre biler som rett og slett var nødt til å snu og kjøre tilbake. This is Africa.

Uten navn

Det fjerde som gikk galt:

Visste du at dekk kan sprenge? Bare sånn, helt ut av det blå. Det kan de altså. Klokken er 02:20 på natta. En øde landevei i Namibia. Ingen dekning. Forsiktig regn. Og dekket eksploderer. Heldigvis hadde vi et ekstra dekk og seks mennesker i bilen som ikke er redd for verken regn eller mørke.

 

30784390_915668435271842_487882972_n

Men jeg skal ærlig innrømme at det gikk kaldt nedover ryggen på meg da vi hørte en skranglelyd i det fjerne som bare kom nærmere og nærmere. Ubeskrivelig rar lyd, men i mine ører hørtes det ut som 17 talibankrigere som kvesset machetene sine. (Det er ikke Taliban i Namibia)

Det viste seg å være sju brødre som red på en vogn trukket av to esler.
De dro raskt videre, vi fikk skiftet dekk og kjørte videre. Resten av veien gikk heldigvis smertefritt. This is Africa.

Trygt fremme i Swakopmund

30908874_2031532873583600_452928050_o

Ha det! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s