Robben Island, vafler og pølse i lompe

Denne uken skjedde to ting som jeg har gledet meg til lenge. Det første og største var at jeg endelig fikk besøkt Robben Island. Det andre var at vi feiret 17. mai og spiste vafler<3

Tur til Robben Island
Denne øya ligger like utenfor Cape Town. Det er her Nelson Mandela satt fengslet i 18 av hans 27 år i fengsel. Jeg har lest (halve) selvbiografien hans, og lært (litt) om Apartheid og Robben Island i emnet Political Science, så det var stort å faktisk være der.

Turen startet med en liten busstur rundt øya. Guiden spurte hvor alle var fra mens hun brukte litt tid på å spøke med folk fra litt «rare» plasser. Når hun hørte at vi var fra Norge takket hun oss for Nobels fredspris som vi delte ut til Nelson Mandela i 1993 for hans arbeid mot Apartheid og for å legge grunnmuren for et nytt, demokratisk Sør-Afrika. Bussturen varte i 45 minutter og ble avsluttet med en guidet tur i fengselet. Her møtte vi en annen guide, Itumeleng Makwela, og fikk se fengselscellen til Nelson Mandela.

Maurits Wesøe
Itumeleng Makwela forklarer om ID-kortet fangene måtte gå med

Nelson Mandela
Fange 466/64. Itumeleng Makwela snakket varmt og mye om Nelson Mandela, personen han omtaler som «our leader» og personen han også beskriver som en god tennisspiller. Nelson Mandela var 27 år i fengsel før han omsider ble løslatt i 1990 for så å bli valgt til den første presidenten i post-apartheid Sør-Afrika.

Maurits Wesøe
Obligatorisk bilde av Nelson Mandelas fengselscelle

Fengselet
Vi fikk gå på tennisbanen Nelson Mandela og de andre fangene spilte på. En tennisbane med høye murer rundt. En tennisbane som lå like utenfor Nelson Mandelas celle. En tennisbane Nelson Mandela brukte til å sende beskjeder på. Han fikk ikke lov til å kommunisere med de som bodde på de andre avdelingene, så Itumeleng Makwela forklarte oss hvordan de kommuniserte med andre ved å kutte opp tennisballer. De la så beskjeder inni ballene for så å slå de over til de andre avdelingene.

Foto: Maurits Wesøe
Tennisbanen Nelson Mandela spilte mye på

19/82
Det å se fengselscellen der Nelson Mandela bodde i 18 år var et naturlig høydepunkt, men å møte guiden vår Itumeleng Makwela gjorde enda sterkere inntrykk. Han gjorde turen mer ekte. Mer realistisk. Enda mer spesiell. Han var ingen vanlig guide. Med klar og tydelig stemme, litt humor og rørende skildringer fortalte han om sine sju år som mr. 19/82. Han var tidligere politisk fange på øya fra 1982 til 1990. På Robben Island ble ingen kalt ved navn, men ved numre. Han var fange nr.19 som kom til Robben Island i året 1982.

Han fortalte om de elendige forholdene de opplevde på øya og hvordan fangene ble forskjellsbehandlet. Apartheid betyr adskillelse, og selv i fengselet var det forskjell på hvor mye mat de fikk, hvilke klær fangene fikk tildelt og hvilke madrasser de sov på. Itumeleng Makwela hadde vært plassert i ulike celler, og snakket blant annet om årene han jobbet på kjøkkenet. Han fortalte oss om når fangene ble enige om å utføre sultestreik for å bedre levekårene i fengselet. Ikke vanskelig å skjønne at det må ha vært en utfordrende periode for han å lage mat hver eneste dag uten selv å spise.

Maurits Wesøe
Itumeleng Makwela og meg

Da Nelson Mandela tok kontakt med Itmuleng i 2007 takket han raskt ja til å flytte fra Johannesburg og tilbake til øya for å jobbe som guide. Han sier at å være guide er god terapi for han og de andre fangene. Gjerne gå inn på denne linken for å høre mer om historien til Itumeleng Makwela og de andre politiske fangene. Møte med Itmuleng var egentlig helt surrealistisk. Tenk å få muligheten til å snakke med en person som faktisk var der.

img_3907.jpg
Throwback til 17. mai. 

Nasjonaldagen
Til slutt må jeg bare skyte inn hvilken god dag det var i går.  Grunnlovsfeiringen var helt perfekt.  Vi startet dagen med frokost på Camps Bay med ca. 50 andre norske studenter før vi reiste til parken hvor vi møtte noen hundre nordmenn og et innleid afrikansk korps.

I Stellenbosch er det jo nesten bare studenter, så det var hyggelig å møte noen familier. Jeg traff blant annet Lukas på seks år som var ganske lykkelig etter å ha spist to is til frokost og Lise som flyttet fra Oslo til Cape Town som niåring i 1940 og ikke hadde spist pølse i lompe på 70 år! Det er sjukt det! Vi gikk i tog, sang sanger og spiste vafler. God dag.

Slenger med Trygve Skaug sitt flotte åttende mai-dikt til refleksjon for langhelgen.

Maurits Wesle
Ha en nydelig langhelg.

Maurits Wesøe / Bachelor i Organisasjon og ledelse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s