Erfaringer fra Danmark

Hei dere! I dag har jeg hatt min siste eksamen for dette semesteret, og jeg har endelig sommerferie! Noe av det beste med å være student er den lange sommerferien. Jeg regner nemlig med at vi ikke begynner undervisningen før ca. 20. august, som betyr i underkant av tre måneder ferie. Deilig!

I dag tenkte jeg at jeg skulle gi dere mitt «drømmeinnlegg», ca. akkurat det jeg skulle ønske at jeg kunne lese før jeg begynte å studere psykologi, nemlig erfaringer fra kandidatstudiet i Danmark. For de som ikke vet det er kandidatstudiet i Danmark den kliniske masteren som gjennom nordisk samarbeid kan gi autorisasjon som psykolog i Norge etter fullført bachelorgrad. Les mer om ordningen i mitt blogginnlegg her og på ANSA sine sider.

Det har vært en del fokus på Danmark her på bloggen, men jeg vil også understreke at det er andre muligheter i tillegg. Men svært mange vil til Danmark, så jeg synes det er informasjon det er greit å få ut. Etter sommeren håper jeg å få på plass et innlegg om de som har valgt andre veier enn Danmark også, for det er mange flere muligheter! Men foreløpig blir dette et innlegg med erfaringer fra de som er og har vært studenter i København og Aarhus.

København 

Stefan (snart ferdig med 1. året av kandidatstudiet)

Hvordan er studiene?

– Det korte svaret vil være at det har overgått all forventning. Jeg har så å si utelukkende positive ting å si om studiene ved Københavns Universitet. En av de tingene jeg tenker er blant det aller mest positive, er valgfriheten du har her. De tilbyr virkelig en bred vifte med fag, og man har mulighet til å fordype seg i noen riktig spennende emner. Det er også nevneverdig at de har gode muligheter for å bli inkludert i pågående forskning.

Er noe annerledes enn du trodde?

– Da jeg først kom til København hadde jeg en del sommerfugler i magen. Jeg hadde nok ikke dannet meg et fullstendig bilde av hvordan det skulle være, men jeg hadde en fornemmelse av at det ville bli beinhardt. På mange måter har det vært utfordrende, noe det helst skal være, men disse fornemmelsene var langt på vei overdrevet. Det har ikke vært behov for å flytte inn på lesesalen bare for å holde tritt med undervisningen og alle oppgaver som skal leveres. Det har vist seg å være på et nivå som er langt mer moderat.

På det sosiale plan så romsterte det en del rykter om at det skulle være vanskelig å komme inn på de danske studentene, at de nærmest stilte spørsmålstegn om hvorfor vi i det hele tatt var der. Dette ble også fullstendig avvist. Min opplevelse har vært at våre danske medstudenter generelt sett er veldig inkluderende, nærmest til den grad at de fysisk drar deg med på ting.

Hvordan er studiene i København sammenlignet med Lillehammer?

– Det avhenger i veldig stor grad av hvilke fag man sammenligner. Min oppfattelse er at foreleserne har meget stor frihet i hvordan de tilnærmer seg undervisningen, og man kan oppleve at de vekter ulike aspekter veldig forskjellig, og at de varierer i hvor strenge krav de stiller til studentene. Dermed så får man fag som er vidt forskjellige på flere vis, og med tanke på hvor spesifikke mange av fagene er så blir svaret noe så utilfredsstillende som, «det kommer an på».

-Man vil oppleve at de danske har blitt undervist i en «annen skole av psykologien», og dermed er forutsetningene for fagene veldig ulike også. Dog, så vil jeg nok påstå at vi overordnet sett har blitt ganske godt rustet for studiene her, og det har på ingen måte vært noe problem å holde følge i noen av fagene jeg har valgt.

Marie Sofie, 25 år. Jobber som psykolog.
Bachelor i psykologi fra INN Lillehammer 2012 – 2015
Kandidatstudiet ved K.U., leverte hovedoppgaven i november 2017.
Har jobbet ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Lillehammer/Otta, avd. Otta siden januar 2018.

Var det vanskelig å få jobb?

-Etter min erfaring med selv å ha søkt jobber og etter samtaler med medstudenter om deres opplevelser, vil en av utfordringene ligge i å få de jobbene en ønsker seg i storbyene. Ofte må en starte opp på et mindre sted å jobbe seg oppover. Jeg hadde min hovedpraksis ved barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Lillehammer, og fikk etter fullført utdannelse tilbud om jobb. I forkant av dette søkte jeg på omkring ti jobber i større byer uten å få napp, og fikk da heller intervjuer på mindre steder.

Hvordan er det å jobbe som psykolog?

– Jeg har jobbet i BUP siden januar 2018. Her inngår jeg i et tverrfaglig team med leger, psykologer, pedagoger, barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og ambulante terapeuter. Arbeidet omfatter et bredt spekter av arbeidsoppgaver i møte med barn i alderen 0-18 år. Kartlegging/utredning, diagnostisering, og behandling/samtaleterapi inngår i arbeidshverdagen. Vi arbeider både selvstendig med barn og familier og i par eller grupper av behandlere, avhengig av eksempelvis alvorlighetsgrad eller behov for lege. Vi jobber alltid aktivt for nært samarbeid med førstelinjetjenesten for å sikre godt samarbeid og ansvarliggjøring omkring barnet.

–  Opplevelsen av å være en del av et mindre team som jobber tett sammen på Otta gir stor trygghet og rom for å stille dumme spørsmål. Jeg blir godt ivaretatt. Ved fordeling av nye saker sørger mine kolleger for avlastning slik at saksmengden som nyansatt ikke blir for stor. Det blir raskt mye å holde styr på og mange pasienter i løpet av en dag. Noe av det vanskeligste som ny er opplevelsen av ikke å kjenne seg tilstrekkelig forberedt i forkant av hvert pasientmøte. Oftere enn sjelden må det gjøres fortløpende vurderinger av hva som er aktuell informasjon å lese seg opp på og hva som kan vente.

– Personlig har en av de største utfordringene vært å orientere seg i havet av samarbeidspartnere, herunder PPT, skoler/barnehager, kommunepsykolog, barnevern m.m. hvem kontakter hvem når? Når er det aktuelt å sette opp samarbeidsgruppe/ansvarsgruppe? Hva er da min rolle og mine arbeidsoppgaver som koordinator?

– Arbeidet som psykolog i BUP er utrolig givende og spennende. Hver dag er ulik med svært varierte og krevende saker. På arbeidsplassen snakker vi ofte om viktigheten av å ta vare på egen psykisk helse for evnen til å kunne stå i en slik type jobb. Det er en tungt belastende jobb over tid, men jeg ville ikke gjort noe annet.

– Jeg har erfart at det kan være stor forskjell på responsen en får av pasienter i samtale eller evt. mangel på respons. Noen pasienter er på et sted i livet hvor de ikke evner å gi nærmest noe i en samtale, men som kommer hver eneste uke og kan si noe om at det hjelper. De beskriver hvordan det er godt å komme, bli sett og hørt. Andre er svært uttrykksfulle og setter ord på hva det er som hjelper. Noen ganger er det vanskelig å vite hva som har effekt og ikke, hva som er til hjelp. Jeg tenker at så lenge en viser hver enkelt pasient at en er her for å prøve å forstå, åpen og ydmyk imøte, er en allerede langt på vei. Vi har lært gjennom studiet at det er relasjonen som har størst betydning for bedring. En av pasient av meg har hatt et tidligere behandlingsløp i BUP. Hun kunne fortelle at hun var godt fornøyd, opplevde at det hjalp, og følte seg forstått, men kunne ikke erindre noe konkret av det de hadde jobbet med. Opplevelsen av å bli møtt av noen som ønsker å forstå, noen som lytter, blir av avgjørende betydning.

– Når jeg opplever mine arbeidsoppgaver som overveldende å stå i pleier jeg å si til meg selv at det jeg gjør er godt nok, og dersom jeg klarer å gjøre i hvert fall ett av livene til en av mine pasienter bedre, har jobben min stor betydning.

Aarhus

Tea (snart ferdig med 1. året av kandidatstudiet)

Hvordan er studiene?

– Studiet gir gode tilbud for å spesialisere seg litt innenfor flere felter, hvor vi mer eller mindre velger våre egne fag igjennom hele masteren. Her er det mulighet for pedagogisk fokus, arbeidsorientert fokus, fordypning i nevropsykologisk testing eller bare holde et helt klinisk fokus med dypdykk inn i spesifikke diagnosekategorier. Det er også deilig å endelig ha et mer praktisk fokus, med øvelse i å føre en egen terapisesjon på hverandre. For meg er det også ekstra spennende, da jeg er en av de få nordmenn som skal ta praksisen i Aarhus – og vil være utplassert på rettspsykiatrisk avdeling fra høsten 2018. Innenfor praksis i Aarhus er det derfor store muligheter. Det meste av pensum er på engelsk, med noen få danske pensumartikler. Dansk er imidlertid ikke vanskelig å forstå.

Er noe annerledes enn du trodde?

– Det første som slo meg da jeg begynte, var at dette var et enormt universitet sammenlignet med lille Lillehammer. Det føltes også litt overveldende i starten, da jeg var innstilt på en ny sosial hverdag på lik linje som da jeg begynte på bachelor i Lillehammer. Her er det derimot ingen fadderuke, studentene er spredt ut over så store områder, og flertallet av danskene har gått en hel bachelor sammen. Det ble derfor litt ekstra innsats som måtte til for å bli kjent med danskene på kullet, men etter første semester var det likevel ikke noe problem. ANSA var også til stor hjelp, så man ble kjent med mange nordmenn på tvers av studier. Hvem skulle trodd det var så mange norske jusstudenter på AU?

Hvordan er studiene i Aarhus sammenlignet med Lillehammer?

– På flere måter følte jeg og flere nordmenn fra INN oss nesten litt for forberedt. Her er de ikke like strenge på APA (referansestil), studentene har ikke like sterk kunnskap om kvantitative undersøkelser og tester, og noen tema har de ikke gått like dypt inn i (eks. mindfulness), som vi fra Lillehammer har. Det ble derfor mye repetisjon det første semesteret. Det er likevel flere områder hvor jeg til tider har følt meg litt lengre bak enn danskene – spesielt når det kommer til psykoanalytisk teori og bruk av denne.

– Alle eksamener her er også hjemmeeksamener, noe jeg ikke var vant til. Jeg var derfor nødt til å endre mine læringsstrategier og øve meg på å skrive lengre tekster. AU legger også opp til at man skal forstå de fleste formaliteter selv, noe som forvirret meg mye i starten. Vi skal selv huske å melde opp til fag uten klare påminnelser, forstå hvilke fag vi har mulighet for å ta osv. I sin helhet er det derimot et mye lavere stressnivå enn det var på HINN. Mye av dette skyldes nok at vi nå faktisk har nådd det målet vi stresset for å nå da vi studerte ved HINN. Dette gir mulighet for å ta utnytte av alle kurstilbud og psykologirelevante frivillige jobber som tilbys i byen. –

– Har du noen siste ting du vil nevne?

– Jeg vil anbefale de som kommer inn å ta begge årene her i Aarhus, til tross for trenden hvor de fleste nordmenn reiser hjem for praksis og skriving av speciale det siste året. Vi ser også at mange nordmenn kommer tilbake for å skrive speciale i Aarhus etter ett semester i praksis i Norge. Ett år går utrolig raskt, og Aarhus er en for stor og innholdsrik studentby til å få med seg på så kort tid.

Trine, 28 år. Jobber som psykolog.
Bachelor i psykologi fra INN Lillehammer 2008 – 2011
Kandidatstudiet ved universitetet i Aarhus
Jobber som psykolog for BUP, og har jobbet i 3,5 år.

Var det vanskelig å få jobb?

– Jeg var heldig og fikk jobb ganske raskt etter at jeg var ferdig med utdannelsen. Det kan være vanskelig å få jobb til å begynne med, grunnet manglende erfaring. Det kommer også an på når man søker, og hvordan markedet er da. Er man villig til å jobbe litt utenfor de største byene er det ofte større sjanse for å få jobb raskt.

Hvordan er det å jobbe som psykolog?

-Å jobbe som psykolog er utrolig spennende og givende! Det er et privilegium å få komme tett innpå andre menneskers liv, og bidra til økt livsmestring. Alle saker er ulike, og man lærer noe nytt om mennesker, relasjoner og psykologifaget hele tiden. Noe som er annerledes enn forventet er hvor mye administrativt arbeid man også skal gjennomføre i jobben. Alt fra journal til rapportskriving, telefoner, registrering av pasienttimer o.l. som kan ta overraskende mye tid som man heller kunne brukt på pasientene. Det er også vanskelig å forberede seg på hvor krevende jobben kan være, og hvor tøft det kan være å stå i saker hvor man av ulike grunner kommer til kort, eller som preger deg følelsesmessig av andre grunner.

Har du noen råd til folk som ønsker å gå samme vei?

–  Ikke gi opp. Det kan føles fortvilende i prosessen før man har sikret seg studieplassen i Danmark. Ta fag som er relevante og som passer med graden i DanmarkK, gjerne på et annet lærested i Norge om man behøver det. Ta deg god tid med søknaden og sørg for at alle vedlegg er på plass før du sender inn. Et siste tips må være å nyte studietiden så mye man kan!
_______
Hoi, dette ble et langt innlegg, men jeg håper dere synes det er spennende lesing dere også. Dette er det siste innlegget fra meg før sommeren, så da gjenstår det bare å ønske dere god sommer!

//
Linn
2. årsstudent
Bachelor i Psykologi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s