Fremtidas landbruk og klimautfordringene

Årets sommer har trolig vært en smakebit på hva vi har i vente. Tørka har fått mye oppmerksomhet, både i media og på gårdstuna rundt omkring i Norge. Og det er ikke uten grunn. Mange har slitt og sliter fortsatt med å få nok fôr til dyra sine. Man har måtte tenke nytt og bedt andre om hjelp. Det har vært en felles dugnad i hele Norge for å forhindre at man må redusere besetningene sine grunnet fôrmangel. En slik reduksjon vil igjen få konsekvenser for økonomien til bøndene. Det vil ta år før man er på samme nivå som i dag.

Det store spørsmålet er om vi må forvente og forberede oss på slike sommere i fremtida også. En forsker fra Norsk institutt for bioøkonomi uttalte i en artikkel på nrk.no at landbruket på sikt må ”bli robust nok til å tåle slike svingninger som vi må regne med blir mer og mer normalt”. Normalt, ja. Vi går spennende tider i møte.

I tillegg til varmere sommere kan vi i fremtida få kuer som ikke raper metan. Og det er jo veldig bra for klimaet, for metan er en verre klimagass enn det CO2 er. Det er amerikanske forskere som har kommet fram til at ved å blande tang og tare inn i fôret til kua, kan mengden metan avta med 30 prosent. Og med mangel på fôr kan jo dette være løsningen. I fremtida, kanskje?

Det er ikke bare i USA det forskes på kua og dens påvirkning på global oppvarming. Her i Innlandet holder mange aktører til som forsker på og utvikler norske husdyr. Blant dem er Geno. Deres fokus er NRF (norsk rødt fe), og de vil gjøre kua mer miljøvennlig ved at den raper mindre. Dette skal de gjøre ved å investere i fancy rap-registreringsutstyr, så de finner kuene som raper minst, og avler videre på disse. Ikke et billig prosjekt, men fins det da en prislapp på å redde kloden?

Så tenk deg en ku som fôres på tang og tare og i tillegg raper 20% mindre. Der har vi drømmekua tror jeg.

41512436_301974283962916_5038210549054177280_n
Drømmekua?

For å runde av det tre år lange bachelorløpet på Blæstad skal vi ha faget Landbruk, miljø og samfunn. Der skal vi blant annet gå gjennom landbrukets miljø- og klimautfordringer. Det blir nok et veldig spennende fag, og vi vil forhåpentligvis bli enda bedre rusta til å takle utfordrende forhold sånn som i år. For den kunnskapen vi får her er veldig nødvendig, interessant og ikke minst uvurderlig. Ikke bare i det vi lærer, men i de tankeprosessene som blir satt i gang. Jeg håper alle som avslutter skolegang på HINN Blæstad er litt klokere og litt mer reflektert enn hva som var utgangspunktet.

Når det er sagt så har jeg aldri sjekka yr-appen så ofte som jeg har gjort i sommer. Og der var det bare gule soler så langt varselet gikk. Nå er det nesten bare grå skyer. Skakke værra lett detta!

Siri Josefine Mo
Årsstudium agronomi
Bachelor agronomi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s