Eksamenstips fra psykologien

En adventstid i oppløp betyr ikke bare at julen nærmer seg, men også at eksamener er rett rundt hjørnet for de fleste studentene på HINN. Det føles som om jeg kan høre stressede og nervøse studenter på hvert hjørne på skolen, og i den anledning vil jeg dele noen eksamenstips basert på psykologi. Hvis du leser dette innlegget utenfor eksamenstiden kan jeg også anbefale å sjekke ut mitt tidligere innlegg med studietips fra psykologien for en rekke andre studietips.

  • Spre lesingen

Å spre lesingen, eller «spaced practice«, innebærer at du leser på det samme stoffet flere ganger fremfor å lese alt i én bolk. Å spre lesingen utover betyr ikke at du trenger å bruke lenger tid sammenlagt, men du får samtidig mer utbytte av tiden du bruker på å lese. For å sørge for en jevn spredning av lesingen anbefales det at en begynner å lese tidlig, og du skal helst være innom flere temaer i hver lesebolk.

Et ekstra tips knyttet til dette er å lese igjennom notatene dine en gang før du legger deg. På den måten får du utnyttet hvordan hukommelsen fungerer. Det antas at en av de viktigste funksjonene til søvn er minnekonsolidering. Minnekonsolidering er en prosesss der hjernen repeterer, sorterer og koder minnene fra dagen til senere gjenhenting. Ved å gå gjennom notatene dine før du legger deg hjelper du hjernen med legge til rette for konsolidering av nettopp den informasjonen.

  • Test deg selv

Det å spre lesingen er sammen med å teste deg selv blant de viktigste tipsene. Studier har vist at å svare riktig på et spørsmål én gang gjør det lettere å svare riktig på spørsmålet i fremtiden. Ved å teste deg selv avdekker du også det du ikke kan så godt, og dermed hva du må øve mer på. Dette kalles «retrieval practice» og er øving på gjenhenting av informasjon. Du øver altså ikke bare på stoffet, men også på å huske og gjenhente i seg selv. Det er flere måter å teste seg selv. For eksempel kan du svare på spørsmål i slutten av kapitler i de bøkene som har det, du kan skrive et sammendrag av notatene dine fra kapitlet du har lest ut fra hukommelsen og sammenligne disse med notatene du tok mens du leste, eller du kan for eksempel lage repetisjonskort på nøkkeltemaer. Husk å alltid skrive eller si hele besvarelsen din før du sjekker fasiten, hvis ikke kan du lett gå i fellen der du overvurderer hva du selv kan, også kalt «hindsight bias«.

  • Maksimer utbyttet av forelesninger

Delta på alle forelesninger og hold deg fokusert med å unngå distraksjoner som PC, mobil og samtaler med sidemannen. Det er også anbefalt at man tar notater for hånd. Å lese før forelesningen og gå igjennom notatene etter forelesningen kan hjelpe med konsolideringen av det som ble gjennomgått i timen.

  • Les aktivt

Det holder ikke bare å lese stoffet. Det må også bearbeides og forstås dersom du skal lære innholdet. En rekke studier (deriblant denne) har vist at å repetere ved å gjenlese samme stoff eller del av pensum ikke bedrer læringen. Også ved repetering etter en tidsperiode er slik repetering den minst effektive måten å lære sammenlignet med for eksempel selvtesting eller å forklare pensum til seg selv underveis. Andre måter å være en aktiv leser er for eksempel å stille seg selv spørsmål underveis, oppsummere avsnitt og knytte det til andre ting man kan eller finne eksempler fra hverdagen.

  • Stress ned

Stress har en rekke negative effekter, fra reduserte kognitive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse, til dårligere søvnkvalitet. Et viktig tips i eksamensperioden er derfor å stresse ned. Det kan være lettere sagt enn gjort, men det kan gjøres for eksempel ved å prøve meditasjon eller mindfullness, avkobling med sosialt samvær eller du kan prøve et av psykologiforeleser Caroliens  7 tips til å takle stress i eksamensperioden på linjeforeningsbloggen.

  • Andre tips:
    – Innstillingen din har mye å si, og det er viktig å ikke gi opp. På eksamensdagen bør du gå inn i eksamenslokalet med en innstilling om at det er en mulighet til å vise hva du kan, ikke en eksamen der sensor er ute etter å ta deg på alt du ikke kan.- Tren. Du trenger ikke nødvendigvis å ha en tung økt på treningssenteret. Forskning har nemlig vist at en 50 minutters gåtur kan gjenopprette evnen til å fokusere på en vanskelig oppgave og gi et løft i kreativitet.
    – Sov godt! Søvn er som nevnt viktig for konsolidering av minner og lagring av stoffet du leser. I tillegg kan mangel på søvn på lik linje med stress ha negativ effekt på dine kognitive funksjoner, deriblant i form av  nedsatt oppmerksomhet og evne til å huske ting.

Jeg håper noen av disse tipsene kommer godt med, og ønsker deg lykke til med både studier og eksamen. Og husk, slapp av! Det er bare en eksamen.

//
Linn
3. årsstudent
Bachelor i psykologi

 

 

3 kommentarer om “Eksamenstips fra psykologien

  1. Hei,

    Takk for en fin blogg:)

    Lurer veldig på en ting ang opptak til Master i Danmark. Er det 3. års karakterer som teller ved opptak? Eller snitt av alle årene?

    Og ang snitt på B for å komme inn; gjelder det alle fag eller totalsnittet? Feks. Hvis jeg får et snitt på B men ett fag har karakter C eller D, er det da diskvalifiserende?

    På forhånd mange takk for hjelpen – hilsen en som starter på Bachelor høsten 2019. Har allerede kommet inn og utsatt opptak ett år.

    –Kenneth

    1. Hei Kenneth! Tusen takk 🙂

      Hvis du tenker på opptak til master i Danmark etter norsk bachelor er det alle karakterer som teller, 1 karakter pr fag man har hatt og snittet av disse. Det er totalsnittet som teller. Husk at snittet ikke er fastsatt, men ca. hva som har vært kravet tidligere. Hvis du har 5 B’er og så får en C eller D vil den trekke karakteren din ned, og du har ikke lenger B i snitt men B/C f.eks. Får du en C når du har bare B’er ellers kan du «rette den opp» med å få en A, fordi snittet av A og C jevner ut de karakterene til to B’er.

      I Aarhus brukes et ekvivalensskjema for å regne ut snitt, det innebærer å oversette karakterene til det danske systemet og innebærer blant annet at det tas høyde for størrelsen på fagene, slik at en B i Innføring i psykologi (20 poeng) er mer verdt enn B i biologi (10 poeng) på grunn av fagets størrelse.

      Håper det hjalp litt og lykke til med studiene til høsten 🙂

      Linn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s