Det viktigste jeg har lært på Blæstad

Det er vanskelig å si hva det viktigste jeg har lært er etter snart tre år som student på Blæstad. Men det er klart at det er noen ting jeg husker bedre enn andre.

Det første året mitt på Blæstad var preget av alt fra geologi, rapportskriving, biologi, husdyrenes fordøyelse, til plantenes latinske navn. Det jeg husker best er kanskje kirkegulvet i Ringsaker kirke. Det høres kanskje ikke veldig relevant ut for agronomistudiet, men der er det altså Orthoceras-blekksprut i kalksteinsgulvet. Dette lærte vi om i geologi, og jeg husker det godt – selv om det er vanskelig å si hvorfor.

En annen ting som jeg husker godt fra første studieår er at grunnstoffet bor ofte fins i NPK-gjødsel. Det var en slags aha-opplevelse for en simpel jente fra Østfold. Dette ble klart i utarbeidelsen av gjødselplan i emnet Plantekultur 1. Like godt husker jeg ikke alle de latinske navna på det vanligste ugressene i området. Men det husker mine medstudenter, og de kan meddele at kveke heter Elytrigia repens. Kjekt å kunne så klart!

Fra andre året er det også mange ting som har satt seg i hodet. I Husdyrhold 2 hadde vi om avl av husdyr. 10177. Det er nummeret til oksen Braut. Han var en veldig mye brukt okse innenfor NRF-avl i Norge og i utlandet. Han skal angivelig ha over 300 000 avkom rundt om i verden. Det er kanskje rart å huske nummeret hans, men det ble en slags greie i timene at vi huska hans, siden han var slik en populær herre.

I tillegg lærte vi om MMA. Ikke la deg forvirre, det er ikke snakk om mixed martial arts. Selv om det kanskje hadde vært enda mer spektakulært i og med at vi har en del praktisk undervisning og øvelser. Men det er snakk om mastitt, metritt og agalakti. Det er grisningsfeber hos purka. Da får ho nedsatt matlyst, lav melkeytelse, harde jur, feber og børbetennelse. Altså ikke noe trivelig for purka. Kanskje det er symptomene som gjør at jeg husker dette spesielt godt eller kanskje bare MMA-navnet.

Nå er jeg inne i mitt siste år på Blæstad, og jeg lærer fortsatt masse. Nå for tida har vi emnet Landbruk, miljø og samfunn, og nå lærer vi om hvordan jorda og Norge vil se ut når/hvis temperaturen stiger 2,3 eller 4 grader. Det ser litt dystert ut altså.
Ellers er noe av det jeg husker best fra før jul at luft med større hastighet enn 0,2 m/s kalles trekk. Ganske enkelt, men viktig når man skal bygge fjøs og tilrettelegge for god helse for de yngste dyra i et husdyrmiljø.
En annen ting jeg husker godt, er at Sampo er det treskermerket som er lettest å vedlikeholde.

Og så må jeg vel ta med det klassiske: jeg har lært mye om meg selv. For selv om det kanskje er en slags klisjé, så er det vel liten tvil om at man utvikler seg de tre åra man tilbringer på en høgskole eller et universitet.

Men det viktigste jeg har lært etter tre år på Blæstad er at nettopp det vi lærer her er veldig viktig for alle aspekter av norsk landbruk og dens framtid. Det vi lærer her er alfa omega for at vi skal kunne bidra til næringa og samtidig lose den i riktig retning hva angår framtida og utfordringene man står overfor.

42614842_2217191641892965_8944247373622673408_n

Siri Josefine
Bachelor agronomi
Bachelor landbruksteknikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s