Bekymringer og fremtidsplaner

I dag er det to uker til jeg leverer bacheloroppgaven min, og at studietiden her i Lillehammer nærmer seg slutten begynner å bli vanskelig å ignorere. Med den tanken kommer også tankene om fremtiden, og hvor veien skal gå til høsten. Det er ingen hemmelighet at drømmen min er kandidatstudiet i Danmark, samtidig er det heller ingen hemmelighet at det er vanskelig å vite om man kommer inn eller ikke.

De siste ukene har det blitt stadig vanskeligere å dytte bort tankene og bekymringene knyttet til opptaket i Danmark, og selv om det er lenge igjen før vi får svar (såvidt jeg vet sendes svarene fra Århus ut i midten av juli) okkuperer det stadig mer tankekapasitet. Jeg ligger fint an dersom det ikke er store endringer i opptakskravene og om jeg har gjort alt riktig rent formelt i søknadsprosessen, men usikkerheten tar stadig mer plass. Jeg tar meg selv i å formulere meg som «hvis jeg kommer inn i Danmark» oftere enn «når jeg kommer inn i Danmark». Dette resulterer i stadig flere spørsmål om hva jeg skal om det ikke blir Danmark, som er enda mer ubehagelig å tenke på.

Som jeg har skrevet på bloggen før er absolutt ikke Danmark eneste mulighet etter studiet, men det har vært et så tydelig mål for meg i alle studieårene (og en del år før det) at det er vanskelig å tenke seg noe annet. Jeg er egentlig ikke typen til å ikke ha en backup-plan, men i dette tilfellet har jeg ingen solid plan. Når folk spør hva jeg tenker utenom Danmark veksler jeg mellom å tenke at jeg skal søke meg til Polen (gir også godkjenning, virker veldig spennende), gå norsk master, jobbe eller bare gå all in og stifte familie (blir nok ikke sistnevnte altså).

Det føles ganske sårt og skummelt å dele disse bekymringene her på bloggen, men jeg har hatt litt dårlig samvittighet de siste innleggene for at jeg ikke har fått nevnt dette med bekymring når det faktisk begynner å ta en del plass i livet. Jeg synes det er viktig at dere som leser her og kanskje vurderer å søke samme bachelor har et realistisk bilde av hvordan det er, og jeg vet at jeg definitivt ikke er alene om disse bekymringene, så da deler jeg det likevel. Jeg tror i alle fall det er viktig å være forberedt på usikkerheten som følger med å ønske å komme inn i Danmark.

Fremover gjelder det å ha is i magen og prøve å ikke tenke for mye på det. Jeg kan i det minste trøste meg med at uansett hva som skjer har jeg en solid bachelorgrad fra Høgskolen i Innlandet, og er rikere på erfaringer, kunnskap og interesser innen psykologi. Jeg krysser fingrene for at jeg kommer inn, men uansett hva fremtiden bringer vil jeg helt sikkert få god bruk for det jeg har lært disse tre årene.

PS! Jeg kommer selvfølgelig til å oppdatere bloggen med et innlegg (eller eventuelt redigere inn info på dette innlegget) når jeg får svar fra Danmark 🙂

//
Linn
3. årsstudent
Bachelor i psykologi

En kommentar om “Bekymringer og fremtidsplaner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s